THE RAPE AFTER (1986)

aka YIN ZHONG

Regissør: Meng Hua Ho, Moon-Tong Lau
Skuespillere: Cheng-yu Chang, Tsui Sul, Hing Yue Chang, m.f.

Det er noe forfriskende med en spinnvill 80-talls skrekkis fra Hong Kong. Enten det er SEEDING OF A GHOST, SEVENTH CURSE, KILLER SNAKES, BOXERS OMEN, OILY MANIAC eller CALAMITY OF SNAKES. Miksen av masse over-the-top effekter, hensynsløs vold, ADHD tempo og kinesisk mytologi gjør som regel susen for meg ihvertfall. Ved spesielle anledninger tilsetter du et par 6-pakninger med øl og en kompis som nettopp har oppdaget film utforbi Showtime-kanalen. Da kan jeg garantere deg at frasen "what tha hell!?" blir en gjenganger.
THE RAPE AFTER er en tittel jeg har lagt merke til ved flere anledninger (det er en tittel som er lett å huske), som regel i sammenheng med kremen av asiatisk "crazyness". Det eneste problemet er dens tilgjengelighet. VCDen fra Hong Kong er den som er lettest å få tak på, men den er både i fullscreen og klippet - men tekstet på engelsk.

Den japanske VHSen derimot er uklippet og widescreen men utekstet. Det er denne utgaven jeg har i min hule hånd, så handlingsforløpet, ja - blir kanskje en smule kryptisk.

En fotograf, Ma Hsien-Sheng, prøver å få seg et ligg med en model når en okkult statue, som han stjal tidligere fra et fotoopptak, begynner å kvikne til. Mens fotografen sovner i sitt tapre forsøk på å tilfredstille jenta stiger en demon ut av avbildningen og tar seg av penetrasjonen for kvelden. Dagen derpå tror modellen at de har hatt ordinært one-night-stand-aktig samleie, og drar sin vei. Noen måneder senere forteller modellen, Shun Ya, at hun er gravid med barnet til Hsien-Sheng. Dette blir ikke mottatt med åpne hender, og Shun Ya sendes fort til en abortklinikk for å fjerne avkommet. Og det.... går jo ikke så veldig bra.

Desverre er THE RAPE AFTER ikke noe særlig tess. Og det er vondt med tanke på at den fordømte VHSen kostet med over 100 dollar. Først og fremst så er den kje-e-edelig, og det går lang tid mellom de interessante scenene. Selvsagt, å se en forbrent, død dame føde en demon som river av hodet på en stakkars lege er jo helt konge, og demon-voldtekt skal man heller ikke sjimses av, men veien dit er lang, uinspirerende og døll. Filmen har allikevel noen kule visuelle ting, og det glimter med lovende stemning med hjelp av dyster musikk og tidvis effektivt lydbruk. Men i lengden blir man lei hele forbannede utrykket. Tåket, høylyset og de blålige fargene. Så når filmen er ferdig er du møkklei. Jeg skal uten tvil gi filmen en ny sjanse hvis det noen gang dukker opp en tekstet DVD, men jeg kommer ikke til å løpe til butikken.

Litt av problemet med min opplevelse av THE RAPE AFTER var at jeg så Ngai Kai Lams SEVENTH CURSE noen dager tidligere; Et sant mesterverk i sin sjangeren. Anbefales sterkt - istedet for denne slappe saken.

HELL'S GROUND (2007)

aka ZIBAHKANA

Regissør: Omar Ali Khan
Skuespillere: Kunwar Ali Roshan, Roshane Ejaz, Rubya Chaudhry, m.f.

Før HELL'S GROUND var Omar Ali Khan mest kjent som en filmkritiker og stolt eier av isbutikken "The Hot Spot" i Islambad hvor man kunne diskutere kultfilmer med en fersk sorbet i hånden. Det var ikke før Pete Tombs, eieren av DVD-selskapet Mondo Macabro, tok kontakt at Omar fikk debutere som regissør. Resultatet ble Pakistans første moderne skrekkis.

HELL'S GROUND handler om en gjeng med ungdommer som er på vei til å se "det heteste bandet i Pakistan". I sin slitte Volkswagen klarer de ikke å motstå det obligatoriske tilbudet om en snarvei.

Det er ingen hemmelighet at Khan låner en del fra klassikerne, men heldigvis har filmen nok med Lollywood-galskap til å heve seg over klisjeene. Bruken av de vestlige sjangertradisjonene oser i tillegg en god dose ironi, og brukes som et komisk virkemiddel. Og i motsetning til de fleste nyere skrekkfilmene, bruker HELL'S GROUND konvensjonene til å skape en ny pakke. Dette er en 70-talls skrekkfilm sett igjennom to frekke pakistanske øyne som er ute etter å hylle ungdommen og gjøre narr av autoritet og religion.

Etter en fargerik begynnelse med introduksjon av de karikerte, men morsomme karakterene, klarer Omar Ali Khan å skape en skitten stemning med god bruk av gufne locations og intens lyssetting. Filmen er langt ifra glattpolert; det minimale budsjettet preger bildene, men filmens utstråling og sjarm overgår det meste. Musikken varierer fra gamle Pakistanske poplåter, som fenger som et helvete, til egenkomponerte saker av Stephen Thrower. Han er nok mest kjent i skrekkfilm-kretsene som forfatteren bak boken "The Films of Lucio Fulci", men har tidligere vært medlem i den eksperimentelle gruppen Coil.

Hans tunge, industrielle trommeslag setter et intenst preg på filmens tredje akt, hvor HELL'S GROUND forsøker å servere en ikonisk morder i samme stil som sine inspirasjonskilder. Her finner vi derimot ingen hockeymaske eller machete, men heller en brukakledd psykopat som slakter sine ofre med en gigantisk stålkule. Filmens slutt legger opp til en oppfølger som forhåpenligvis ikke er langt unna. Verden trenger flere av slike underholdende kulturcocktails.

DVDen fra TLA Releasing er ingen skuffelse. I tillegg til en stødig presentasjon av filmen, finner vi kommentarspor med regissøren, en herlig dokumentar om Omar Ali Khan og hans isbutikk, klipp fra premieren i Pakistan og en trailer.

SUPERMEN DONUYOR (1979)

aka THE RETURN OF SUPERMAN, TURKISH SUPERMAN

Regissør: Kunt Tulgar
Skuespillere: Tayfun Demir, Yildirim Gencer, Gungor Bayrak, m.f

Sammen med Cetin Inac, har Kunt Tulgar blitt selve symbolet på Tyrkisk søppelfilm. Han har medvirket i en hel haug med filmer, både som skuespiller, produsent og regissør. Tulgars karriere startet med en liten rolle i TARZAN IN ISTANBUL, hvor hans far fungerte som produsent. I 1973 fikk han sin første hovedrolle i Yilmaz Atadenizs fartsfylle perle THE DEATHLESS DEVIL som den maskerte Copperhead. Året etterpå debuterte han som regissør med TARZAN THE MIGHTY MAN, et prosjekt som var inspirert av hans fars suksess. I 1979 bestemte han seg å lage en Superman-film etter å ha sett, vel, Richard Donners SUPERMAN på kino. Usikker på hvordan han skulle løse effektene, fant han frem datterens Ken dokke, et stykke papir, hårføner, nål og trå. Dette var begynnelsen på SUPERMAN DONUYOR!

Tayfun Demir spiller Superman og hans sivile alter-ego Tayfun Kent. I tillegg til å fange kriminelt avskum, jobber han som journalist for den lokale avisen. Han ser ut som å leve et godt liv, men plutselig dukker det opp en viss grønn stein.

Kunt Tulgars tolkning av Superman er en åndssvak film. Alt, absolutt alt, skrangler som en blind, alkoholisert mann på en velociped. Den er sjokkerende billig og mislykket, selv sett i forhold til andre filmer fra samme sjanger. Allerede fra første bilde, hvor vi ser planeten Krypton i form av julepynt, har denne filmen sikret seg tittelen som det mest ekstreme som er gitt ut av Onar Films. Og muligens den mest underholdende.

Effektene er uimoståelige i sin naive elendighet. Scenene hvor Superman flyr over Istanbul er pur gull, og opptrer støtt og stadig som en bragende oppnåelse. Hvordan Tulgar har løst Supermans egenskap til å se igjennom klær er også rørende enkelt. Som en kontrast til denne godhjertede inkompetansen, er Tayfun Demir ingen sympatisk Superman. Han forfølger målene sine som en iskald massemorder, og nøler aldri med å ta i bruk nevene av stål. Superman er rett og slett litt skummel i denne omgang med sitt livløse blikk og truende størrelse.

Med en perfekt spilletid på 67-minutter er SUPERMAN DONUYOR et høyoktan, mentalt tilbakestående mesterverk som er et obligatorisk kjøp for alle som synes Brian Singers SUPERMAN RETURN ble for glossy og lang. DVD-utgivelsen fra Onar Films tilbyr en ekstra film, Tunc Basarans IRON FIST: THE GIANTS ARE COMING, og et 45-minutters langt intervju med mannen selv, Kunt Tulgar. Her prater han om bransjen generelt, sine kollegaer og hvordan filmene hans ble en realitet. Det må også nevnes at DVD-menyene er riktig så stilige og bekrefter tidlig at kjøperen er inne for noe spesielt.