THE INTRUDER (1986)

aka RAMBU, RAMON, PEMBALASAN RAMBU

Regissør: Jopi Burnamas
Skuespillere: Peter O'Brian, Craig Gavin, Lia Warokka, m.f.

Nei, folkens, det er Sylvester Stallone i rollen som John Rambo, men heller Peter O’Brian som den Indonesiske varianten, RAMBU!

THE INTRUDER ble laget på den tiden da den Indonesiske filmindustrien begynte å miste sin identitet og særegne kvaliteter på grunn av stor konkurranse fra USA og Hong Kong, og for mange ble den mest naturlige reaksjonen å stjele litt fra det som allerede var populært. En annen film som må nevnes i denne sammenheng er H. Tjut Djalils LADY TERMINATOR; en festlig etterligning av John Camerons klassiker ispedd litt Indonesisk mytologi!

Peter O’Brian spiller Alex Termabuan, eller Rambu som han kaller seg selv, en arbeidsløs hissigpropp som bedriver tiden med å utøve rettferdighet med en knytteneve om gangen. Et frø blir plantet når Rambu banker opp gangsteren Charlie som jobber for den beryktede Mr. White, en hensynsløs mafioso med stor forkjærlighet for kokain, kvinner og enorme pistoler. Rambu ønskes ryddet av veien, men gjør voldsom motstand, noe som får Whites lakeier til brutalt voldta og drepe hans Indonesiske kjæreste. Rambu, nå arbeidsløs og uten dame, sverger blodig hevn.

THE INTRUDER er en film som ikke leker butikk. Den mener dødens alvor med lite rom for humor, i hvert fall intensjonelt. Problemet er at filmen er så hinsides inkompetent at det er umulig å se på den uten å bite seg i underleppa. Allerede i åpningsscenen, hvor Rambu banker opp et par banditter med et eple, blir vi servert hårreisende dubbing, febrilsk klipping uten hensyn til kontinuitet, komisk dårlig dialog (siterbart materiale, uten tvil) og latterlig skuespill. Det må også nevnes at det mest spennende vi blir tilbudt av kameraføring er en zoom i ny og ne.

Plottet har riktig nok overraskende lite til felles med sin vestlige inspirasjonskilde, men er både forutsigbart og særdeles dårlig fortalt. Den utfolder seg på en slapp og ustrukturert måte, med masse små handlinger som ikke går noen vei og et hovedplott som ikke kommer i gang før siste halvdel. Nye karakterer dukker opp i fleng uten skikkelig introduksjon og forsvinner nesten like kjapt.

Men igjennom den enorme elendigheten leverer THE INTRUDER varene på et mer ufrivilligt plan. Som søppelunderholdning fungerer den nemlig ypperlig. Filmen er særdeles fartsfull, den serverer scene etter scene osende sterkt av Sveitsisk gammelost i et gjennomgående høyt tempo.

Et av filmens mange høydepunkter må være når Rambu prøver å redde et stakkarslig kvinnemenneske ved å påkalle en arme' av trehjulte taxibiler; en scene som burde gi de fleste B-film entusiastene klump i halsen. Om ikke det var nok, kan vi gledelig meddele at disse taxibilene også prøver seg på litt akrobatikk. Alt dette er satt til de fengende tonene av den frekkeste Indonesiske pop/disco-musikken du kan tenke deg. Slikt blir det storslått underholdning av.

Den amerikanske skuespilleren Peter O’Brian, som forøvrig kun har spilt i Indonesiske filmer, gjør sin beste etterligning av Sylvester Stallone i rollen som Rambu. Med sin manglende utstråling, halvsløve blikk og middelmådige fysikk havner han ikke helt i samme liga. O’Brian er allikevel moro å se på, spesielt under actionscenene hvor han brøler, skjærer grimaser og overspiller til ingen ende. Som en kontrast leverer Craig Gavin en komisk lavmælt prestasjon som sleipingen Mr. White; utvilsomt den mest stereotype erkeskurken som noensinne er blitt festet på celluloid.

Plagiatpedalen trøs kraftig inn mot slutten når O’Brian, i beste RAMBO II stil, får på seg patronbeltet og det røde pannebåndet og begynner å jakte ned sine fiender med et latterlig overdimensjonert maskingevær. De siste 15-minuttene er en stor usammenhengende smørje av eksplosjoner, våpenild og stunts. Det hele er innpakket i Jopi Burnamas oppstykket regi, som ikke gir noe håp for de stakkars sjelene som prøver å ta filmen seriøst.

THE INTRUDER er solid gull for tilhengere av “so-bad-its-good” typen. Den er vanskelig å oppdrive da den ikke eksisterer på offisiell DVD enda, men filmen skal være utgitt på VHS i både Sverige, Japan, Tyskland og Nederland.
Anmeldelsen er skrevet ut ifra den Svenske VHSen fra NM International. Her blir THE INTRUDER presentert 4:3, som er litt bittert med tanke på den er skutt 2.35:1. Man mister mye bildeinformasjonen fra sidene, noe som gjør filmen enda mer desorienterende. I dette tilfellet tror jeg faktisk det hjalp filmopplevelsen betraktelig.