GUTTERBALLS (2008)

Regissør: Ryan Nicholson
Skuespillere: Alastair Gamble, Mihola Terzic, Nathan Witte, m.f.

Ryan Nicholson begynte sin filmkarriere som effektmaker på midten av 90-tallet. Hans arbeid er å finne i en hel haug med storbudsjettsfilmer og populære serier. GHOST RIDER, 13th WARRIOR, STARGATE, TRANSFORMERS og X-FILES, bare for å nevne noen. I 2004 debuterte han som regissør med kortfilmen TORCHED. Den ble godt mottatt på diverse festivaler, og gjorde at Nicholson fikk mersmak bak kamera. 2 år senere kom langfilmdebuten, LIVE FEED, som han produserte sammen med sin far. Filmen møtte mye hard kritikk på grunn av dens likheter med Eli Roths HOSTEL. Den ble stemplet som en billig kopi av de aller fleste, til tross for faktumet at LIVE FEED ble annonsert flere år i forveien. Filmen ble uansett solgt til flere land, og endte opp med å bli en sukksess rent økonomisk.

Nå er Nicholson tilbake med enda et verk, GUTTERBALLS; hans kjærlighetsbrev til 80-tallets slashere. Filmen omhandler to rivaliserende gjenger som varmer opp til en stor bowling-konkurranse. Begge gjengene ser ut som å bære på sin egen stil, både når det gjelder klær og moral. Ting blir satt i sving når den heftige rivaliseringen resulterer i en voldtekt. Dette utløser en serie med grusomme mord som utføres av en mystisk karakter med bowling-bag på hodet. Mens konkurransen ruller for fullt, faller en og en offer for morderens sylskarpe bowlingkjegle.

Som en hyllest til sjangeren og tidsepoken fungerer GUTTERBALLS veldig godt. Med effektiv bruk av neonlys, fargerike kostymer og musikk klarer Nicholson å skape en overdreven, men underholdende 80-talls atmosfære. Klassikere som CHOPPING MALL, INTRUDER og MANIAC har nok fungert som store inspirasjonskilder, og i likhet med disse filmene dukker det også opp noen kreative mordsscener. Et kjærestepar som blir kvalt med hver sin kjønnsorgan i kjeften under 69-akten er et godt eksempel på filmens perverterte innhold. Effektene er gode og tåler de fleste dvelende nærbildene, da spesielt en heftig penisamputasjon.

GUTTERBALLS kan til tider minne om en Troma-film med tanke på karakterene. De er like høylytte og seksuelt aktive som bunnskrapet fra Lloyd Kaufmans univers. Filmen har fått god mottakelse generelt, men har fått en del kritikk for skuespillet og dialogene. Det er sant nok mye umotivert banning som blir slitsom i lengden, og det finnes lite med prisvinnende skuespillerprestasjoner - men mye av dette bare hjelper humoren. GUTTERBALLS skal ikke tas seriøst, og skal helst nytes sammen med en halvbrisen vennegjeng.

Til tross for mye fine ord, klarer filmen allikevel ikke å nå sitt fulle potensiale. Den blir tidvis altfor formularisk i sin oppbygning, og enkelte twister er tamme og forutsigbare. GUTTERBALLS er uansett mye moro, og DVDen fortjener en plass hos alle slasher-entusiaster. Filmen var tilgjengelig på DVD igjennom Ryan Nicholsons eget filmselskap, Plotdigger Films, men nå har TLA Releasing nylig kjøpt rettighetene. Deres DVD-utgivelse kommer senere i år.